 |
Sibirsk alm - Ulmus pumila
| Navn | Sibirsk alm |
| Latinsk navn | Ulmus pumila |
| Familie | Almefamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
ID |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende tre |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
- |
| Jordsmonn |
  |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Bladfellende tre fra Nord-Asia som blir ca 15 meter høyt og 12 meter vidt. En av få almearter som er motstandsdyktig mot almesyken. Treet har også stor verdi som trevirke siden det er råtner svært treigt. Blir bla annet brukt som vannhjul. Unge blader, skudd og umodne frukter er alle spiselige. De umodne frøene er en betydelig matkilde til flere folkegrupper i Mansjuria.
Formering av sibirsk alm
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: Spirer normalt innen få dager.
Deling: Deling av rotskudd.
Avleggere: Luftavleggere av vekst etter beskjæring.
Stiklinger: Mykvedstiklinger og grønnvedstiklinger på sommeren. Må ha utviklet en god del vekst for å overleve vinteren. Må holdes frostfritt første vinter.
Beskjæring av sibirsk alm
Vokser best uten beskjæring, og motsetter seg forming.Skadeinsekter og sykdommer på sibirsk alm
Almestjertvinge - Satyrium w-album: Lokal og temmelig sjelden på Sørlandet og Østlandet nord til Oslo. Larven lever som plantespiser av både unge blad, frøbelger og knopper på almearter. Ubetydelig skade.Bjørkefrostmåler - Operophtera fagata: Bjørkefrostmåler er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge og finnes nord til Troms. Den ligner på liten frostmåler, men er langt fra så utbredt som denne. Larvene spiser knopper og blader på mange busker og trær fra tidlig på våren, og noen ganger kan den opptre i ganske store antall. Bjørkefrostmåler har bjørk som sin viktigste vertsplante og kan opptre med masseangrep. Bøk, eik, rogn, alm, er også viktige vertsplanter. Den kan opptre på plomme, eple, kirsebær, hageblåbær og solbær - og kan i Danmark gjøre riktig store innhugg på disse. Dens betydning som skadedyr i Norge er uklar, men det kan være at liten frostmåler feilaktig har fått skyld for endel angrep. forbindelse med egglegging.
Hvit c - Polygonia c-album: Vanlig på Østlandet og Sørlandet. På Vestlandet og i Trøndelag er arten sjelden. Larven lever på nesle (Urtica), humle, seljearter (Salix), alm og Ribes-arter (hagerips, solbær etc.).
Liten frostmåler - Operopthera brumata: Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske busker for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere.
Sørgekåpe - Nymphalis antiopa: Temmelig vanlig på Østlandet og Sørlandet. Sporadisk resten av landet. Larven lever som plantespiser på bjørk (Betula) eller andre løvtrær som seljearter (Salix), alm eller osp. Larvene lever selskapelig i et stort spinn. Sommerfuglen besøker ikke blomster, men oppsøker gjerne sårede trær for å suge sevje. På sensommeren besøker den frukthager for å suge væske fra råtten nedfallsfrukt.